Målereglement for skogsvirke

DEFINISJONER

Utarbeidet av Tømmermålingsforeningenes Fellesorgan (TMF) og
fastsatt av
FUNT 12.03.98.
Trer i kraft 01.08.98.
Korrigeringer fastsatt av FUNT 14.11.2000

Anilinfarget ved. Ved som er farget av råtesopper, uten at vedens opprinnellige styrkeegenskaper er endret. Forstadium til råte i gran. Fargen er gråfiolett og dannes ofte i en ring.

Avdrag/korting. Reduksjon av målt lengde eller diameter på grunn av uregelmessigheter og feil på stokken.

Barkfunksjon. Matematisk funksjon til beregning av dobbel barktykkelse i mm. Det er utarbeidet funksjoner for henholdsvis tynn, normal og tykk bark for gran og for glansbark, overgangsbark og skorpebark for furu.

Barktrekk. Reduksjon av diameter som er registrert utenpå bark; som skjønnsmessig trekk ved bruk av klave, eller beregnet trekk etter barkfunksjon ved bruk av optisk- elektronisk diameterregistrering.

Blåved (tømmerblått). Ved som er angrepet av blåvedsopper som mister veden, men ikke slik at virkets opprinnelige styrkeegenskaper er endret. Hvis misfargingen bare finnes i de ytterste 5 mm innover i overflaten kalles det yteblått.

Bruttovolum. Virkesvolum inkludert vrak og bark.

Diameter. Stokkens tverrmål vinkelrett på stokkens lengderetning. Reglementene har bestemmelser om hvor på stokken diameteren skal måles.

Dobbel marg. Oppstår i forbindelse med kløft/dobbelt topp. Dobbelt marg går over til å være kløft når det er luft mellom toppene. Gankvist i endeflaten defineres ikke som dobbelmarg.

Enkeltstokker. Med begrepet enkeltstokker menes inntil 5% av stokkantallet i et tømmerparti.

Faktortabell FMB. Tabell for bedømmelse av fastmasseprosenten i et FMB-lass/parti. Forhold som påvirker fastmasseprosenten vurderes etter et fastsatt system.

Fallende kant. Måling på fallende kant betyr at diameteren måles horisontalt og vinkelrett på stokkens lengderetning slik stokken ligger.

Fallende lengder. Tilfeldige lengder innenfor  det intervall (minimums og maksimumslengde) som er gitt.

Felleskår. Skråkapping i en del av stokkendens areal, laget for å styre treets fallretning under hogsten. For at felleskåret skal defineres som et ordinært felleskår, skal ikke skråkappingen gå mer enn 1/3 av diameteren inn i endeflaten eller oppover stammen.

Ferskt virke. Virke av trær som var levende på hogsttidspunktet, ikke skadd hverken ved uttørking, soppangrep eller insektangrep.

Føyre. Skade i bark og kambium, eventuelt også i stammeveden, som stanser normal veddannelse. Kan være mer eller mindre overvokst, og kan deles inn i åpne og vervokste føyrer. En føyre er overvokst først når årringene (veden) er vokst sammen igjen over føyren.

Godt kvistet. Et virkesparti anses å være godt kvistet når samtlige greiner med diameter over 1 cm er fjernet. Det kreves at 2/3 av stokkene er kvistet slik at ingen kviststump er lenger enn 1,5 cm. Det tillates avbrutte, påhengende enkeltgreiner på inntil 5% av stokkene forutsatt at dette ikke gjør stokkene uegnet i den videre produksjon. Selv om tømmerpartiet vurderes som godt kvistet, kan måler vrake stokker som på grunn av kvistingen vurderes som uegnet i produksjon.

Kjerneved. Den innerste delen av stammen der cellene ikke lenger deltar i transporten av vann. Kjerneved har ofte en mørkere farge enn yteved (furu, eik). Gran har kjerneved med samme farge som yteveden.

Kløft. Oppstår ved kapping av stamme som har delt seg i to topper. Det må være luft mellom stammedelene for at det skal kunne kalles kløft, jfr "dobbel marg". Minste stammedel må ha minimum 1/3 av hovedstammens diameter for å være kløftet virke, hvis den er mindre regnes den som kvist.

Kolv-kolvsprekk. Sprekk som følger en årring, og sees som en hel eller deler av en ring i endeflaten. Teller som kolv bare i reglementet bare når den går rundt mer enn halve omkretsen.

Kontrollmåling. Måling utført av måleforeningens inspektør eller kontrollmåler - av tidligere målt objekt for å fastlegge målingens utførelse med hensyn på volum, verdi og kvalitetsbedømmelse.

KROK. En stokk har langkrok  når stokkens sentrumslinje ikke danner en rett linje

  • Langkrok. En stokk har langkrok når stokkens sentrumslinje danner en jevn krummet linje i mer enn halve stokkens lengde. Krokens størrelse angis ved pilhøyden.
  • Rotkrok. En stokk har rotkrok når stokkens sentrumslinje får en markert avbøyning mot stokkens rotende, nærmere rotenden enn 1,2 m. Bare rotstokker kan ha rotkrok.
  • Vinkelkrok. En stokk har vinkelkrok når stokkens sentrumslinje danner en vinkel.
  • Tverrkrok. En stokk har tverrkrok når stokkens sentrumslinje danner to relativt rette paralelle linjer som ligger i en viss avstand fra hverandre.
  • Slengkrok. En stokk har slengkrok når stokkens sentrumslinje danner en s-formet kurve.
  • Dobbeltsleng. En stokk har dobbeltsleng når stokkens sentrumslinje danner en kurve i mer enn ett plan.

Kryssvis måling.Måling av diameter i mer enn en retning på stokken, vanligvis to vinkelrett på hverandre, for å finne middeldiameter.

KVIST

  • Barkdragende kvist. Frisk, tørr eller råtekvist som er helt eller delvis omgitt av bark som følger kvisten helt inn i stokken.
  • Frisk kvist. Kvist som er helt eller delvis sammenvokst med veden omkring og ikke er råteskadet.
  • Gankvist. Kvist oppstått etter toppbrekk. Ofte sterkt opprettstående, barkdragende og råtten. Vanligvis finnes gankvist i forbindelse med tverrkrok, dette er mest typisk når gankvisten har stor diameter. Som regel er det en tydelig plogformet uregelmessighet i barken ved gankvist. Det kan fra tid til annen være vanskelig å skille gankvist fra annen opprettstående kvist, særlig når slik kvist opptrer uten tydelig krok. I tvilstilfeller defineres kvisten som gankvist når diameteren på langs er dobbelt så stor som på tvers.
  • Kvistknøl. Gammel kvist eller skade, som helt eller delvis er overvokst av veden og framtrer som en kul eller avrundet forhøyning på stammen.
  • Kvistkrans. En krans av tre eller flere synlige kvister som vokser ut fra samme høyde i treets marg.
  • Perlekvist. Småkvist med en diameter på maks 7mm. (Nordisk tre : Sorteringsregler for skurlast av furu og gran).
  • Råtekvist. Kvist som helt angrepet av råte.
  • Småkvist. Frisk/tørr kvist med diameter mindre enn den minste kvistdiameter som er angitt for aktuell diameterklasse.
  • Svartkvist. Det samme som tørrkvist.
  • Tørrkvist (Svartkvist). Kvist som er helt uten vekstsambandet med veden omkring.
  • Kvistkrater - kvistutslag. Krater i stokkens overflate ved kvist, forårsaket av maskinell kvisting. Oppstår når en del av kvistveden rives ut i stedet for å bli kappet av jevnt med stokkens overflate.

Lengde. Den korteste avstand mellom stokkens rotende og toppende. Ved skråkapping måles lengden som den korteste avstanden mellom stokkens endeflater. Lengden av en bunt måles som volumveid gjennomsnittslengde.

Lengderetning. Stokkens lengderetning tilsvarer en rett linje gjjennom seentrum i toppenden og sentrum i rotenden.

Margsprekk. Langsgående sprekker gjennom margen på stokken. Slike sprekker oppstår mens treet står på rot.

Massevirke. Rundvirke av bar eller lauvtre som skal anvendes som råstoff i treforedlings- og plateindustrien.

Mekanisk skade. Skade oppstått som følge av mekanisk påvirkning, feks motorsagkutt, endesprekk etter kapping, kvistkrater, slureskader og lignende.

Midlere kant. Diameter på midlere kant beregnes som et gjennomsnitt av største og minste diameter på målestedet.

Midtmålt. Diameter målt midt på stokkens lengde.

Målekollektiv. Samling av måleobjekter som er enhetlige med hensyn til målemetode, reg.metode  og sortimentsgruppe, innmålt innen et definert tidsrom.

Måleteknisk forsvarlig. Måling foregår under måleteknisk forsvarlige forhold når lengde, diameter og kvalitet kan fastsettes på en partsnøytral, korrekt  og rasjonell måte. Normer for avvik er fastsatt av FUNT. Ved vurdering av de måletekniske forhold inngår  lysforhold, sikt, speilanordninger, kameraer, snøforhold, underlag, varme, trafikk etc.

MÅLEMETODER. Metode for bestemmelse av virkets volum, kvalitet og verdi.

  • Stokkmåling. Måling av lengde og diameter, og fastsettelse av kvalitet på hver enkelt stokk i et tømmerparti.
  • Automatmåling. Måling av stokkens lengde og diameter på bark ved hjelp av optisk elektronisk måleutstyr. Diameter under bark beregnes ved bruk av barkfunksjoner. Stokkens kvalitet og eventuelle avdrag bedømmes visuelt av tømmermåler.
  • FMB-måling. FastMasseBedømmelse og måling av lengde, bredde og høyde på et tømmerparti. Fastmasseprosenten angir hvor stor andel av lassets løsvolum som består av virke. Kvaliteten bedømmes ut fra den synlige del av måleobjektet.
  • Løsmåling. Måling av løsvolumet for et tømmerparti. Partiets lengde, bredde og høyde måles og danner grunnlag for beregning av løsvolumet.
  • Vektmåling. Måling basert på veiing av lassets råvekt, og bestemmelse av tørstoffprosenten. Kvalitetsfastsettelsen bedømmes ut i fra den synlige del av måleobjektet. Ved vektmåling av sagbruksflis fastsettes kvaliteten ved sålding av uttatte prøver.
  • Stikkprøvemåling. Kombinasjon av ulike målemetoder basert på en enkel måling av alle måleobjekter, og uttak av en andel av måleobjektene som stikkprøver for en grundigere måling.  Eks: Løsmåling av alle billass, stokkvis måling av en viss andel av lassene. Den stokkvise målingen danner grunnlag for bestemmelse av fastvolum og kvalitet.
  • Kontrollmåling. Måling utført av måleforeningens inspektør eller kontrollmåler - av tidligere målt objekt for å fastlegge målingens utførelse med hensyn på volum, verdi og kvalitetsbedømmelse.

Måleplikt. Bestemmelse i § 16 om skogloven av 21 mai 1965 om partenes ansvar for at alt skogsvirke som avvirkes til foredling, salg eller eksport blir målt.

Nettovolum. Virkesvolum uten vrak og bark.

Netto fastvolum. Virkesvolum i fastkubikkmeter (fm3) uten vrak og bark.

Optisk-elektronisk måleutstyr. Utstyr for automatisk måling ved hjelp av optikk (lys) og elektronikk.

Ovalitet. Forholdet mellom største og minste diameter på målestedet.

Pilhøyde. Den største avstanden mellom stokkens midtlinje og en tenkt rett midtlinje og en tenkt rett linje fra sentrum i stokkens toppende og sentrum i stokkens rotende.

Relativt gjeldende. Når det for FMB-måling står at den synlige del av et måleobjekt skal gjøres gjeldende for hele objektet, betyr det at man forutsetter at kvalitetsfordeling o.l for hele objektet er den samme som for den synlige del av objektet.

Rett avkappet. Stokkens ender er jevne i minimum 2/3 av endeflaten, felleskåret går ikke mer enn 1/3 av diameteren inn i endeflaten eller oppover stammen, og en eventuell brytekant er ikke mer enn 5 cm høy.

Rettvokst virke. Virke uten vridd vekst. Virket regnes å være rettvokst når fiberhellingen utgjør mindre enn 1/4 omdreining over 30 dm.

Rotbein. Del av rota som følger med når felleskåret settes lavt på stubben, og som på grunn av rotutsvelling skaper problemer i produksjonen.

Rotjare. Dype innsøkk med høye lister i rotenden på en rotstokk. Innsøkkene kan være så dype at de virker inn på toppsylinderen.

Rundvirke. Ubearbeidet stokk eller stamme som er kvistet ubarket eller barket.

RÅTEVED. Ved som er angrepet av råtesopper slik at virkets opprinnelige styrkeegenskaper er endret. Det skilles mellom skogsråte som bare oppstår i levende trær, og lagringsråte som oppstår og utvikler seg på felt virke eller på døde trær.
Ved toppbrekk, skader på bark, kjøreskader o.l kan soppsporer forårsake råteangrep. Trær har forskjellig evne til å hindre soppen i vokse, men man kan som hovedregel si at faren for råteangrep øker med økende diameter på toppbrekket og økende størrelse på skaden i barken.

  • Fast råte. Råteved, som ved trykk med et kantet, hardt redskap på ikke frosset ved gjør samme motstand som frisk ved.
  • Gåsråte. Råte i bartrær, særlig i furu, forårsaket av stokk-kjuken. Råten har ofte en nokså begrenset utbredelse i stammen, og synes ofte som "snus" i kvist på furu.
  • Hulråte. Råte som har resultert i at alt virke er borte, gjerne i stokkens sentrum.
  • Lagringsråte. Oppstår under lagring av virke, og dannes fra stokkens overflate. På et tidlig stadium opptrer den som spredte, mindre flekker, strimler eller striper i veden. Ved lagring under ugunstige forhold vil råten gå over fra fast til løs råte.
  • Lys råte. Råte betraktes som lys når hoveddelen av fibrene i årringene har en farge som frisk ved. Dette vurderes enklest på fibrene i stokkens lengdesnitt.
  • Løs råte. Råteved, som ved trykk med kantet, hardt redskap på ikke frosset ved gjør mindre motstand enn tilliggende frisk ved.
  • Misfarget ved. Ved som har mørkere farge enn den øvrige ved på grunn av soppangrep.
  • Mørk råte. Råte betraktes som mørk når hoveddel av fibrene i årringene har en farge som er mørkere enn frisk ved. Dette vurderes enklest på fibrene i stokkens lengdesnitt.
  • Rotråte. Råte forårsaket av rotkjuken, og som praktisk talt alltid brer seg fra rota og oppover i stammen. Den langt viktigste skogsråten i Norge, særlig på gran.
  • Skogsråte. Utvikler seg ofte sentralt i stammen. I første stadium av utviklingen er råten fast, ved videre utvikling av angrepet blir råten etterhvert løs.
  • Toppråte. Vanlig råte i mange bartrær, særlig i gran, men spiller liten rolle som skogsråte i furu. Årsaken er toppråtesoppen. Den kommer inn gjennom sår; jo større og jo dypere sår, desto større er sjansen for angrep av toppråte.

Sagtømmer. Rundvirke til produksjon av planker, boks, bord m.v.

Sentrumsuttak. Det største firkanta tverrsnitt som kan innskrives i det sirkelrunde tverrsnitt i tømmerstokken.

Spesialtømmer. Tømmer beregnet til spesielle formål.

Standardlengde. Kontraktsfestet krav til tømmerlengder og tillatt variasjon i lengde.

Stikkprøve. Tilfeldig uttrukket prøve. Det stilles krav om hvordan stikkprøvene skal trekkes ut for å sikre et statistisk holdbart utvalg.

Tennar.  Hard, brunrød reaksjonsved med brede årringer som er dannet i forbindelse med ytre påvirkninger på treet. Fører ofte til eksentrisk vekst i stammetverrsnittet. Fargen er oftest mørkere enn normal ved. "Åpen tennar" er tennar der sommerveden i hver årring er smalere enn vårveden. "Tett tennar" er tennar der sommerveden i hver årring er lik eller breiere enn vårveden.

Toleransefeil. Virkesfeil som tillates uten at det foretas avdrag på stokkens lengde eller diameter. En feil som sitter nærmere en av stokkens ender enn 15 cm, og ytefeil som er mindre enn 0,5 cm betraktes som toleransefeil.

Toppdiameter. Diameter i stokkens toppende, målt 10 cm inne på stokken.

Toppsylinder. En tenkt sylinder som for en sagtømmerstokk har samme diameter som stokkens toppdiameter, og samme lengde som stokkens lengde.

Tyri. Harpiksangrepet ved i furu, skyldes tyritoppsopp eller skade.

Tørrgran. Gran tørket på rot.

Tørkesprekker. Sprekker som går fra overflaten inkludert endeflaten og innover mer eller mindre radiært, oppstått på grunn av at virke krymper ulikt i forskjellige retninger under tørking.

Tørrstoff. Den delen av veden som er igjen når alt vann er fjernet. Tørrstoffet består rundt regnet av 99% organisk stoff og 1% aske.

Tørrved. Område i ellers frisk stokk som har tørket på grunn av skade i overflaten/kambium.

Tørrvekt. Vedens vekt i absolutt tørr tilstand.

Vekt. Virkesvekt, angis som råvekt for lass eller flisprøve - eller som tørrvekt  etter tørking av flisprøve.

Volumveid lengde. Midlere lengde av stokkene i et virkesparti, beregnet slik at hver enkelt stokks lengde teller i forhold til stokkens volum.

Vrak. Virke som ikke holder kravene til avtalte sortimenter, og dermed ikke aksepteres for den aktuelle leveranse.

Vridd vekst. Ved der cellene dannes på skrå i forhold til stammens lengderetning. Virket regnes å ha vridd vekst når fiberhellingen utgjør mer enn 1/4 over 30 dm.

Årringbredde. Hvis ikke annet er angitt måles årringbredden på midlere kant i toppenden av en stokk.