1. GENERELLE BESTEMMELSER
1. 1 Måleplikt.
LOV av 21. mai 1965 om skogbruk og skogvem (skogbruksloven) har følgende bestemmelse i § 16, siste ledd:
"Når ikke annet er bestemt av departementet skal kjøper og selger sørge for at alt skogsvirke som avvirkes til foredling, salg eller eksport blir målt. Departementet kan gi nærmere forskrifter om registrering og oppgaveplikt i forbindelse med slik måling. "
Landbruksdepartementet fastsatte forskrift 12. juni 1995 som bestemmer at:
"Med skogsvirke forstås spesialtømmer, sagtømmer, massevirke og annet rundvirke, samt virke målt på rot- uansett treslag. ""Kjøper og selger av skogsvirke plikter å sørge for at alt skogsvirke som avvirkes til foredling, salg eller eksport blir målt og volumberegnet på betryggende måte... "
Departementet kan dispensere fra forskriften.
1.2 Arbeidsforhold på målestedet.
De måletekniske forhold skal være tilrettelagt slik at målingen kan utføres partsnøytralt, korrekt og rasjonelt. Behovet for gode lysforhold, sikre trafikkforhold, tilstrekkelig areal, godt underlag o.l. skal ivaretas. Målestedet skal også ha til-
Målestedet skal også ha tilstrekkelig plass til at måleforeningen kan utføre kontrollmåling, herunder å mellomlagre kontrollobjekter ved behov. Ved måling på tomt og terminal skal det også være tilstrekkelig plass for eventuelt avviste lass. Måleforeningen kan ut fra bestemmelsene over gi partene begrunnet målenektelse.1.3 Besiktigelse.
Skogsvirke som framstilles for måling skal kunne besiktiges måleteknisk forsvarlig.
Når måleobjektet er lass, bunt eller ranke, skal virkeskvaliteten bedømmes ut fra den synlige del av måleobjektet. Kvaliteten av den synlige delen skal gjelde hele måleobjektet hvis det kan antas at denne er representativ. Måleren kan bestemme at et måleobjekt skal legges ut for nærmere besiktigelse. I slike tilfeller avgjør måleren hvilken målemetode som skal benyttes.1.4 Mottakskontroll.
Måleforeningen fastsetter krav til dokumentasjon og leverandørmerking for tømmer som framstilles for måling. Måleforeningen utfører mottakskontroll på virke som lassmåles som en del av ordinært måleoppdrag. For virke som stokkmåles avtaler partene med måleforeningene i hvilke tilfeller mottakskontroll skal utføres. Særlig avtalt mottakskontroll utføres ved at måleren vurderer lasset/partiet med henblikk på følgende punkter:- at det framlegges tilfredsstillende dokumentasjon og er leverandørmerket.
- at virket er godt kvistet, og ellers er framstilt for måling slik at det kan besiktiges måleteknisk forsvarlig.
- at det tilfredsstiller avtalte betingelser for ferskhet og vedborende insekter.
- at virket ikke inneholder sot, brannskadd virke, plast, stein eller metall.
- at vraket virke utgjør mindre enn 10 % av volumet.
1.5 Krav til virke.
Virke bedømmes etter bestemmelsene i målereglementer for aktuelle sortimenter. Virke vrakes når det ikke holder kravene til lengde, diameter eller kvalitet. Kvaliteten vurderes etter eventuelle avdrag på lengde eller diameter for de sortimenter hvor dette er tillatt.Virket skal være godt kvistet og rett avkappet i begge ender, slik at det er egnet i den videre produksjon. Ordinært felleskår er tillatt. For massevirke tillates enkeltstokker med bruddender; lengde og diameter regnes i slike tilfeller fra helt stammetverrsnitt.
Ved måling på tomt tilfaller vraket virke kjøperen, hvis ikke annet er avtalt i kontrakt. Volumet av vrak som tilfaller kjøperen skal registreres. Ved distriktsmåling skal vrakstokker ikke måles, men merkes slik at de kan skilles ut fra innmålt virke.Måleren har anledning til å undersøke virkets kvalitet nærmere. Skader som påføres virket under målearbeidet og tilhørende håndtering betraktes ikke som feil.
1.6 Kontroll av måleredskaper.
Måleforeningen skal foreta kontroll av måleutstyr i henhold til foreningens eget kvalitetssystem. Foreninger som ikke har eget kvalitetssystem, skal foreta kontroll slik at kravene i ISO-9002 tilfredsstilles. Lengden er den korteste avstand mellom stokkens rotende og toppende uten at det tas hensyn til ordinært felleskår. Før nytt måleutstyr tas i bruk i salgsmåling, utføres kontroll. Det samme gjelder for bestående måleutstyr etter vedlikehold/endringer som kan påvirke utstyrets funksjon. Måleredskap og måleutstyr på måleplass skal ikke ha feil som overstiger:± 2,0 mm ved diameterregistrering
± 2,0 cm ved lengde-, breddeog høyderegistrering
± 0,1 gram for vekt flisprøver
Kontrollpersonalets måleredskap skal ikke ha feil som overstiger
± 0,5 mm for klave og ± 0,5 cm for lengdemål
Vekter for veiing av transportdoninger er underlagt kontroll av Justervesenet.
Måleutstyr som har avvik utover de fastsatte toleransegrenser kan ikke benyttes til salgsmåling før endring/justering er foretatt og ny kontroll viser tilfredsstillende resultat.1.7 Merking av målt virke.
Der det er fare for at virke etter måling kan blandes med virke som tilhører en annen kjøper, skal det merkes etter regler fastsatt av måleforeningen. Partene kan i forståelse med måleforeningen avtale at kvaliteten og evt. avdrag skal være sporbar etter måling gjennom merking av den enkelte stokk. Kontrollstokker behandles i henhold til retningslinjer for kontrollmåling.1.8 Dokumentasjon av måleresultat.
Måleresultatet for alle innmålte måleobjekter skal dokumenteres og gjøres tilgjengelig for kjøper og selger/leverandør. Det skal minst gis opplysninger om leverandør og kjøper, sortiment, kvantum og kvalitet, målested og dato. Måleforeningen har plikt til å oppbevare dokumentasjonen i 3 år.2. MÅLEMETODER.
Virke måles etter målemetoder og regelverk utarbeidet av TMF og fastsatt av FUNT, og reglement for det enkelte sortiment.2.1 Stokkmåling.
2.1.1 Generelt.
Virke skal være framlagt slik at besiktigelse og registrering av måledata for den enkelte stokk kan foretas etter bestemmelsene for sortimentet. Stokker vrakes når de ikke holder kravene til avtalte sortimenter etter eventuelle avdrag på lengde eller diameter, og vrakvolumet angis i dm3.2.1.2 Lengde og diameter.
Ved stokkmåling registreres stokkens lengde og diameter.
Diameter skal registreres på midlere kant i rett vinkel på stokkens lengderetning. Ved optisk-elektronisk måling registreres diameter ved en eller flere måleretninger.Diameter måles som:
- Toppdiameter.
10 cm innenfor stokkens toppende. Ved ujevnhet på målestedet registreres diameteren lenger inn på stokken der denne anses for normal. - Midtdiameter.
Midt på stokkens lengde. På rotstokker av midtmålt massevirke skal diameteren måles 40 cm nærmere stokkens rotende enn midten. Ved ujevnheter på målestedet skal det tas' mål på hver side, og middelet av disse målene gir stokkens diameter.
Sted for måling av stokkdiameter flyttes ikke når det gjøres avdrag på stokkens lengde.
2.1.3 Barktrekk.
For ubarkete sortimenter hvor diameter skal registreres under bark skjer dette slik:
- Klavemåling.
Ved skjønnsmessig trekk for bark slik at diameter blir registrert på bar ved. - Optisk-elektronisk
registrering.
Ved bruk av barkfiniksjoner godkjent av FUNT.
2.2 FMB-måling.
2.2.1 Generelt.
Virket skal være framlagt eller opplesset i velordnede og adskilte måleobjekter.
Måleobjektet bør være på størrelse med en bilbunt. Måleforeningen kan måle størje enheter av massevirke i standardlengder, under forutsetning av at hvert måleobjekt kan identifiseres og kontrollmåles. Når måleobjektets bredde overstiger 3 m skal det måles i seksjoner. Middeltall beregnes til slutt for hele måleobjektet. Stokker som ikke holder kravene til avtalte sortimenter vrakes, og volumet angis i dm3 . Nettovolumet fordeles prosentisk på treslag og eventuelle kvalitetsklasser.2.2.2 Måling av løsvolum.
2.2.3 Bedømmelse av fastmasseprosenten.
Fastmasseprosenten er det prosentiske forhold mellom fastvolum og løsvolumet for måleobjektet, på eller under bark. Til støtte for skjønnet benyttes faktortabeller. Måleren bedømmer fastmasseprosent inkludert eventuelt vrakvolum.
2.2.4 Grunnlag for verdiberegning ved FMB-måling.
Ved FMB-måling av massevirke beregnes verdien ved å multiplisere beregnet netto fastvolum med avtalt kubikkmeterpris. Ved FMB-måling av sagtømmer telles antall stokker i måleobjektet unntatt vrak. Middelstokkens volum beregnes ved å dividere måleobjektets netto fastvolum med antall stokker. Måleobjektets volumveide middellengde etter eventuelle avdrag benyttes for å beregne middelstokkens toppdiameter. Middelstokken benyttes ved verdiberegning av godkjente sortimenter. Prisoppslaget for middelstokken foretas ved interpolering i mm for diameter og em for lengden i gjeldende prisforholdstabell med eventuell korreksjon.2.3 Vektmåling.
2.3.1 Generelt.
Måleobjektet bør være på størrelse med en bilbunt.Stokker som ikke holder kravene til avtalte sortimenter vrakes. Vrakvolumet registreres i dm3 som omregnes til kg tørrstoff etter nærmere instruks.
2.3.2 Råvekt.
Måleobjektets råvekt registreres etter eventuell korrigering for snø, is og avvirkningsavfall.
Når snø og is er jevnt fordelt på stokkene i måleobjektet, vil en ved uttak av prøver for tørrstoffbestemmelse få direkte korrigering for dette. Når snø og is ikke er jevnt fordelt, må måleren ta hensyn til dette. Måleren kan etter nærmere instruks trekke inntil 4 % av måleobjektets brutto råvekt for snø og is som ikke er representert i tørrstoffprøven. Utgjør slik snø og is mer enn 4 % av måleobjektets brutto råvekt, skal lasset avvises for vektmåling.2.3.3 Tørrstoffbestemmelse og tørrvekt.
Når vektmålt virke omsettes etter tørrvekt tas det representative freseprøver av måleobjektet for bestemmelse av tørrstoffprosent, som angis med en desimal. Råvekt multiplisert med tørrstoffprosenten gir måleobjektets brutto tørrvekt.2.4 Stikkprøvemåling.
2.4.1 Generelt.
Måling av kollektiv basert på stikkprøver kan skje ved en kombinasjon av målemetoder og/eller deler av disse. Det dannes kollektiv av sortimenter som er entydig definert m.h.t. registreringsenheter, som f.eks. stokker, bunter o.l. Alle enheter i kollektivet registreres eller måles på en enklere måte enn stikkprøvene. Stikkprøvene måles etter de bestemmelser som gjelder sortimentene eller sortimentsgruppene som inngår i kollektivet. Stikkprøvene tas ut tilfeldig og danner grunnlag for endelig beregning av kollektivet.Kollektiver kan innmåles over en avtalt tidsperiode med beregning av volum og kvalitet ved periodens slutt. Beregningen bygger på resultatene fra stikkprøvene. Kollektiver kan også beregnes fortløpende på grunnlag av et rullerende stikkprøveuttak. Oppstarting av slike kollektiv kan skje på grunnlag av statistiske data for kollektivets start eller etter annen avtale.
2.4.2 Krav til målenøyaktighet.
Antall stikkprøver som skal måles bestemmes ut fra antatt variasjonskoeffisient for sortimentsgruppen og registreringsenheten som er grunnlaget for kollektivet.
For kollektiver over 15.000 fm3 tas det ut så mange stikkprøver at middelfeilen på middeltallet beregnes å bli under 1 % for verdi og volum. For kollektiv under 15.000 fm3 tas det ut så mange stikkprøver at middelfeilen på middeltallet beregnes å bli under 2 % for verdi og volum. Antall stikkprøver bør ved lassvis måling likevel utgjøre minst 30 for kollektiv på over 7.500 fm3. Under 7.500 fm3 bør det være minimum 15 stikkprøver.2.4.3 Stikkprøveopplegg.
Aktuelle stikkprøveopplegg kan være :
- Telling med
stikkprøvemåling.
Antall enheter i kollektivet telles. Et tilfeldig utvalg enheter måles. Gjennomsnitt av disse registreringer multiplisert med antall enheter gir kollektivets resultat. - L/F-måling
(løs/fast-måling).
Løsvolumet av alle enheter registreres. Av et tilfeldig utvalg enheter måles fastvolum og kvalitet. Forholdet mellom løsvolum og fastvolum for stikkprøvene gir grunnlag for beregning av kollektivets volum. Forholdet mellom løsvolum og verdi (kvalitetsfordeling) for stikkprøvene gir grunnlag for beregning av kollektivets verdi. - TIL/F-måling,
(telling/løs/fast-måling).
Alle enheter i kollektivet telles. Et tilfeldig utvalg av disse løsvolum-måles, mens et tilfeldig utvalg av disse igjen fastmåles. Forholdet mellom løsvolum, fastvolum og verdi for de enhetene som fastmåles gir grunnlag for beregning av hele kollektivets volum og verdi. Beregningen baseres på at alle enheter inneholder samme løsvolum som gjennomsnitt av det tilfeldige utvalg som løsvolummåles. - FMB/S-måling,
(FMB-/stokkmåling).
Alle enheter FMB-måles. Et tilfeldig utvalg enheter stokkmåles for beregning av fastvolum og kvalitetsfordeling. Forholdet mellom volum og kvalitetsfordeling ved stokkmålingen og FMB-målingen benyttes som korreksjonsfaktor.
2.4.4 Gjennomføring.
Kollektivet kan omfatte en eller flere leverandører, og en eller flere kjøpere. Når flere leverandører deltar i et L/F-kollektiv, skal det gjøres fradrag i løsvolumet for dårIig stabling, dårlig kvisting, krok, snø, is o.l. Løsvolumet skal etter målingen inneholde tilnærmet samme nyttbare volum som middels virke. Likeså skal vrak trekkes fra når flere leverandører deltar. Ved stikkprøvemålingen skal vrakstokker ikke være med i lassets løsvolum. Omfatter kollektivet kun en leverandør, kan trekk utelates ved løsvolummålingen. Tilsvarende ordning som er beskrevet foran gjøres gjeldende også ved andre stikkprøveopplegg. Minsteleveransen for å delta i et kollektiv er et måleobjekt.3. MÅLEENHETER OG BEREGNING.
3.1 Stokkmåling.
3.1.1 Diameter.
Ved stokkmåling registreres diameter i hele cm med nedslag til klassebunn. Volumet av den enkelte stokk beregnes etter klassemidt. Diameter registreres på eller under bark.3.1.2 Lengde.
Lengden registreres i 1 dm, 3 dm, 5 dm eller faste lengder i henhold til kontrakt. I dm og faste lengder registreres alltid med nedslag til nærmeste hele lengdeenhet. 3 dm eller 5 dm lengder avrundes til nærmeste lengdeenhet. Måler skal ta hensyn til eventuell tendensiøs kapping ved lengdemålingen.Volumet beregnes etter følgende formel:
V = p/4 * Dm2 * L * 1/100hvor V er volumet i hele dm3, Dm er midtdiameterens klassemidt angitt i cm, og L er lengden angitt i dm. p angis med to desimaler (3,14). Volumet beregnes etter følgende formel:
V = p/4 * (Dt + L/20)2 * L * 1/100hvor V er volumet i hele dm3, Dt, er toppdiameters klassemidt angitt i cm. L er lengden angitt i dm. p angis med to desimaler (3,14). For et innmålt virkesparti summeres volumet av de enkelte stokker. Summen angis i fm3 med to desimaler med avrunding.
3.2 FMB-måling.
Måleobjektets løsvolum (lengde * bredde * høyde) i lm3 med avrunding til to desimaler multiplisert med aktuell fastmasseprosent gir fastvolum i fm3. Volumet angis med to desimaler med avrunding.
3.3 Vektmåling.
Virke omsettes etter vekt etter avtale mellom partene. Måleobjektets vekt beregnes med en nøyaktighet på 10 kg med avrunding. Resultatet korrigeres for bark og eventuelt vrak.
For å finne et tilnærmet volum divideres vekten med det partsavtalte relasjonstall (kg/fm3). Volumet angis i fm3 med to desimaler med avrunding.
4. KONTROLL OG AVVIKSBEHANDLING.
Måleforeningene skal for alt målepliktig virke utføre kontrollmåling etter de til enhver tid gjeldende retningslinjer for kontroll og oppfølging av tømmermåling fastsatt av FUNT.
Det tillates ikke signifikante systematisk avvik ved måling av volum og verdi ut over grenser fastsatt av FUNT. Hvis disse grensene overskrides skal tiltak settes i verk i henhold til bestemmelsene om avviksbehandling i retningslinjer for kontroll av tømmermåling.
Kilde: http://www.m3n.no/tm-malereg-gener_uts.asp
Utskrifts dato:05.02.2012