Massevirke Målereglement

1. FORUTSETNINGER FOR MÅLING.

1.1. Måleplikt

Landbruksdepartementet fastsatte forskrift 12. juni 1995 som bestemmer at:
"Med skogsvirke forstås spesialtømmer, sagtømmer, massevirke og annet rundvirke, samt virke målt på rot- uansett treslag. "
"Kjøper og selger av skogsvirke plikter å sørge for at alt skogsvirke som avvirkes til foredling, salg eller eksport blir målt og volumberegnet på betryggende måte... "
Departementet kan dispensere fra forskriften.

1.2. Måletekniske forhold

Skogsvirke som framstilles for måling skal kunne besiktiges måleteknisk forsvarlig. Ved lassmåling innebærer dette at måleobjektet (lasset/laget) skal framstå som oversiktlig og relativt ensartet, slik at det måleren ser er representativt for hele måleobjektet. Ved all måling må virkespartiet være tilstrekkelig reint for snø, søle etc, slik at kriteriene for kvalitetsbedømmelsen kan vurderes.
Når måleobjektet er lass, bunt eller ranke, skal virkeskvaliteten bedømmes ut fra den synlige del av måleobjektet. Kvaliteten av den synlige delen skal gjelde for hele måleobjektet hvis det kan antas at denne er representativ.

Måleren kan bestemme at et måleobjekt skal legges ut for nærmere besiktigelse. I slike tilfeller avgjør måleren hvilken målemetode som skal benyttes.

1.3. Dokumentasjon og merking

1.4. Mottakskontroll

• at det framlegges tilfredsstillende dokumentasjon og er leverandørmerket.
• at virket kan besiktiges måleteknisk forsvarlig og synes å tilfredstille kravene i toleransetabellen.

Dersom disse forholdene etter vurdering i mottakskontrollen ikke er tilfredsstilt, kan lasset/partiet avvises for måling. Partene varsles etter nærmere avtalte rutiner.
Måleforeningen utfører mottakskontroll på virke som lassmåles samtidig som ordinær måling gjennomføres.

1.5. Dokumentasjon av måleresultat.

2. KONTROLL OG AVVIKSGRENSER.

2.1. Egenkontroll av FMB-måling.

2.2. Metodekontroll.

2.2.1 Kontrollens omfang.

2.2.2 Uttrekking av kontrollobjekter.

2.2.3    Kontrollens utførelse.

2.2.3.1 Generelt.

2.2.3.2  Stokkvis og partivis kontroll av sagtømmer.

2.2.3.3 Stokkvis og partivis kontroll av massevirke.

2.2.4 Beregning av kontrollresultatene.

2.2.5 Resultater fra metodekontroll.

2.3 Normeringskontroll.

2.4. Rekvirert kontroll.

2.4.1 Forutsetninger.

2.4.2 Eventuell endring av ordinær måling og belastning av kontrollkostnader.

2.5 Mål og avviksgrenser

Med avviksgrenser menes Avviksgrense Verdi i nedenforstående tabell. Det forutsettes at avvikene framkommer etter metodekontroll av et tilstrekkelig antall måleobjekter ikke eldre enn de siste 12 måneder, og at resultatene er statistisk signifikante.

Dersom metodekontrollresultater ligger utenfor avviksgrensene, gjennomføres interne tiltak for å bringe kontrollresultatene mot 0. Tiltakene er å analysere årsakene til måleavvikene, og å gjennomføre relevante korrigerende tiltak. Korrigeringene kan være av teknisk art (anlegg) eller av menneskelig karakter (målefaglig skjønn eller trening).

Ved overskridelser av tabellens Tiltaksgrense Volum og Tiltaksgrense Kvalitet, gjennomføres tiltak ihht. måleforeningens kvalitetssystem.

3. KRAV TIL MASSEVIRKE

Massevirke er rundvirke av bartre og lauvtre som skal anvendes til råstoff i treforedlingsindustrien.

Den enkelte stokk skal være egnet som råstoff for videre foredling. Virke vrakes når det ikke holder kravene til stokkevise feil i toleransetabellen. Ved måling på tomt tilfaller vraket virke kjøperen, hvis ikke annet er avtalt i kontrakt. Volumet av vrak som tilfaller kjøperen skal registreres.

3.1. Toleransetabell for massevirke

3.2. Kvalitetskrav

3.2.1 Treslag

Massevirke inndeles i treslagene vanlig gran, vanlig furu og lauvtre. Lauvtre kan omfatte rene lauvtreslag eller blandinger etter avtale.

Det kan innmåles andre granarter i granleveranser når dette er avtalt i kontrakt, f.eks. edelgran eller sitkagran.
Det kan innmåles andre bartrearter i furuleveranser når dette er avtalt i kontrakt, f.eks. gran eller lerk. Slik innblanding registreres som furu. Dette må ikke forveksles med leveranse av treslagsblandet virke, hvor hvert treslag blir registrert for seg.

Kontrakten mellom partene avgjør om leveransen skal være treslagsren eller treslagsblandet. Hvis leveransen skal være treslagsren, vrakes alle fremmede treslag hvis ikke annet er avtalt.

3.2.2. Ferskhet

Virkeskontrakten eller de generelle leveringsbestemmelsene inneholder vanligvis regler om krav til ferskhet. Det er ofte vanskelig å vurdere hvor lang tid det har gått fra hogst til levering, og om kravene i denne sammenheng er tilfredsstilt. Tømmerets utseende endres etter hogst, men svært forskjellig på ulike årstider, og under ulike lagringsforhold.

Friske trær på rot har hvitt og fuktig bastlag. Etter hogst begynner uttørkingen, og bastlaget krymper. Etter en tid endres bastlagets farge, først fra hvitt til gult, så til flekkvis brunt ved fortsatt uttørking, og til slutt er hele bastlaget brunt.

I et lag som er akseptert som ferskt, kan det være stokker som ikke holder ferskhetskravet. Disse stokkene skal ikke vrakes forutsatt at dette ikke er nevnt i toleransetabellen. 

Dersom det er tvil om lagets ferskhet, gjøres følgende prøve:

1. Det tas ut to stokker med mest mulig uskadd bark på hver side av laget, disse må anstas å være representative for laget som helhet med hensyn til ferskhet. På hver av disse stokkene fjernes barken i et felt på ca 50 cm lengde på den delen av stokkens overflate som er tilgjengelig. Barken fjernes bare ett sted på hver stokk, og minst en meter fra stokkens ender.
2. Den enkelte stokk bedømmes som fersk når mindre enn 25 % av arealet der barken er fjernet viser brun misfarging. Laget bedømmes som ferskt når minst tre av de fire stokkene som er undersøkt bedømmes som ferske.

Lag som avvises som følge av at kravet til ferskhet ikke er tilfredsstillt, behandles i henhold til nærmere avtalte rutiner.

Vedborende insekter er insekter som borer seg inn i trevirket, og er ikke omtalt i det ordinære reglementet for massevirke. Insektsangrep henger nøye sammen med kravene til ferskhet, og må tillegges stor vekt ved denne vurderingen.

3.2.3. Kvist og godt kvistet

Definisjon av godt kvistet:

• Alle greiner med diameter over 1 cm skal i utgangspunktet være fjernet. Med dette menes at greinene skal være kuttet av slik at kviststumpene er kortere enn 1,5 cm. Det tas ikke hensyn til greiner med diameter under 1 cm med mindre de medfører at målingen ikke kan gjennomføres måleteknisk forsvarlig.
• Det tillates at inntil 1/3 av stokketallet har kviststumper som overstiger 1,5 cm, og at inntil 5 % av stokketallet har avbrutte, påhengende enkeltgreiner. Det antas at kvistingen gjennomgående er god nok når disse kravene er tilfredsstilt. Men hvis kvistingen i partiet er dårligere enn dette, skal partiet avvises for måling, og partene varsles etter nærmere avtalte rutiner. 
• Selv om partiet er akseptert av måler som generelt godt kvistet, kan enkeltstokker være så dårlig kvistet at de er uegnet i produksjonen. Tømmerhåndteringen og barkingen blir ofte vanskelig ved dårlig kvisting.
• Ved kontrollmåling skal målers vurdering av den generelle kvisting godtas med unntak av de tilfeller der denne vurderingen åpenbart er feil.

Kvistens lengde og diametere måles slik (gjelder kvister med diameter større enn 1 cm):

• L = kviststumpens lengde, som er den vinkelrette avstand fra stokkens overflate under bark til kviststumpens ytterste faste del. Utsvelling ved kvistrota betraktes som stokkens overflate. Avbrutt påhengende grein/kvist regnes ikke med i kviststumpens lengde.

• D = kvistdiameter under bark, som måles vinkelrett på kvistens lengderetning og på tvers av stokkens lengderetning.

Kviststumpens diameter måles vinkelrett på stokkens lengderetning. Stokker med kvister som bare delvis er fjernet, og som har en kvistdiameter større enn 3 cm målt 5 cm over stokkens overflate (kvistens lengde), anses for å være uegnet i produksjon og skal vrakes.  Kvisten måles på hel vedoverflate.

3.2.4. Forurensning

Lasset/partiet skal før innmåling vurderes med hensyn til innhold av sot, brannskadd virke, plast, torv, jord, stein eller metall. Lass/partier med slikt innhold skal avvises for måling, eller behandles etter nærmere avtalte rutiner. Det er tilstrekkelig at f.eks. sot finnes på en enkelt stokk.

Sand, grus e.l. som sitter løst utenpå stokkoverflaten, betraktes ikke som avvisningsgrunn unntatt i ekstreme tilfeller. I noen tilfeller kan det være umulig å besiktige tømmeret måleteknisk forsvarlig på grunn av søle og sand, og det skal da avvises inntil forholdet er rettet opp.

 

3.2.5. Bruddender

I massevirke tillates enkeltstokker med bruddender. Med ”enkeltstokker” menes inntil 5 % av antallet. Lengden på stokker med bruddender skal imidlertid regnes fra helt stammetverrsnitt. Dette gjelder både ved vurdering av minimums- og maksimumslengder.

 

3.2.6. Lengde

Med fallende lengder forstås at stokkene kan kappes og leveres med en hvilken som helst lengde innenfor største og minste tillate lengde. Med standardlengder forstås at alle stokker i leveransen har samme lengde. Tillatt over- og undermål for både fallende lengder og standardlengder er ± 10,0 cm.

 

3.2.7. Diameter

Minste tillate diameter gjelder hvor som helst på stokken, og som regel er dette i stokkens ytterste toppende. Diameter måles på midlere kant under bark. Største diameter under bark måles hvor som helst på stokken (ikke midlere kant).

 

3.2.8. Skogsråte

Lys råte betraktes ikke som feil i massevirke.

Det kan være vanskelig å skille mellom lys og mørk råte, spesielt når en stokk­ende med råte har ligget i sollys og blitt bleket. For øvrig kan de avkuttede vedfibrene i endeflatene gi forskjellige lysbrytninger.

Råte synes best når vedoverflaten er fuktig. Den beste måten å konstatere om råten er lys eller mørk, er å kappe en skive av stokkenden. Denne skiven kløyves, og deretter vurderes fargen på fibrene i stokkens lengdesnitt. Råten betraktes som lys når hoveddelen av fibrene i årringene har tilnærmet samme farge som frisk ved. En bør av og til gjennomføre slike prøvesnitt til støtte for skjønnet.
Anilinfarget ved er ikke skogsråte, men en reaksjonsved som opptrer som et forstadium før råteangrepet inntrer. Veden er farget uten at vedens opprinnelige styrkeegenskaper er endret. Fargen er gråfiolett, og dannes ofte i en sirkel utenfor sentrumsråten.

Anilinfarget ved kan være nokså mørk, og den kan være vanskelig å skille fra ved der råteangrepet har kommet lenger og blitt til mørk råte

Gjennomgående råte er tillatt. Råtearealet i den mest angrepne endeflaten er avgjørende for kvaliteten

Kravene til skogsråte er både oppgitt i prosent av diameter og andel av areal. For sentrisk råte brukes naturligvis prosent av diameter. Sentrisk råte som utgjør 50 % av diameter tilsvarer 25 % av arealet. Når råten ikke er sentrisk, vurderes arealet av råten i forhold til endeflaten. (Av praktiske grunner er 70 % av diameter angitt som 50 % av arealet, mens det egentlig matematisk skulle være 49 %.)

 

3.2.9. Lagringsråte

Lagringsråte tillates ikke i ordinært massevirke.

Når ferskt tømmer lagres over noe tid etter hogst, vil endeflatene tørke, og fuktigheten blir for lav til at lagringsråten utvikler seg. Lenger inne på stokken kan imidlertid forholdene være gunstige for utvikling av råtesopper.

For trær som har tørket på rot har betingelsene for lagringsråten ofte vært gunstigst nærmest bakken. I slike tilfeller er angrepene derfor vanligvis større ved normalt stubbeavskjær enn lenger oppe på stokken. 

For sortimenter som tillater lagringsråte gjelder kravene hvor som helst på stokken.
Hvis stokkene har vært lagret noen tid og har hvite «striper» utenpå barken, er dette et tegn på at stokken er sterkt angrepet av lagringsråte. I slike tilfeller bør alltid virket undersøkes nærmere. Selv uten disse hvite «stripene» kan stokken være angrepet. Virke som har ligget over en sommer er ofte mer eller mindre angrepet av lagringsråte.
I motsetning til skogsråte, vil alltid lagringsråten kunne utvikle seg videre etter hogst. Tilgangen på fuktighet og varme er avgjørende, og kravene til lagringsråte er i utgangspunktet strenge.
Der partene har avtalt avvikende krav til lagringsråte, skal måleren være oppmerksom på kravene til summen av skogsråte og lagringsråte. Normalt skal denne summen ikke overstige kravene til skogsråte, altså 50 % av arealet.

3.2.10. Tørt

Virke defineres som tørt når dette er tørket på rot. Se for øvrig punktet om ferskhet.




3.2.11. Rotbein

Målereglementet sier at den enkelte stokk skal være egnet for produksjon. Stokker med rotbein over
20 cm ikke er egnet for å behandles i en produksjonslinje. Slike stokker skal registreres og behandles som vrak.

Rotbein måles som vist på tegningen. Rotbein skal ikke være høyere enn 20 cm målt i forhold til stokkens overflate 20 cm lenger inn på stokken. Det tillates flere rotbein rundt stokken. Stokken registreres med kode 904 avvirkningsskade for massevirke.

3.2.12. Kløft

Kløftet virke lar seg ikke barke tilfredsstillende, og er derfor ikke tillatt i massevirke. I noen tilfeller kan kløftet virke ha så mye innvokst bark at stokken ikke er egnet i den videre produksjon. I slike tilfeller skal stokken vrakes selv om den ikke er å betrakte som kløftet virke i henhold til definisjonen.

Diameteren på den minste ”stammen” må være minst 1/3 av stokkens diameter innerst i kløften, og det må være ”luft” mellom stammedelene. Dersom avstanden mellom stammedelene overstiger 3 cm, brukes kvistbestemmelsene.

Kløftet virke måles som én stokk når den er kløftet ovenfor midten. Stokker som er kløftet på klavestedet (luft mellom stammedelene), måles som to stokker forutsatt at den korteste enden er mer enn 1,5 m lang.

 

3.2.13. Krok

Krok godtas når stokken kan trekkes gjennom en tenkt sylinder med lengde lik stokkens lengde, og diameter lik stokkens største diameter pluss 30 cm. Største diameter måles minst 25 cm fra rot–enden, og det tas dermed ikke hensyn til diameteren nærmere stokkens rotende.

Denne bestemmelsen gjelder uansett kroktype.



4. MÅLEMETODER

4.1 Stokkmåling/Kontrollmåling

4.1.1. Generelt for stokkmåling

Stokker vrakes når de ikke holder avtalte krav. Den enkelte stokk registreres i avtalte treslag og kvalitetsklasser.

4.1.2. Måling av lengde

Lengden er den korteste avstand mellom stokkens rotende og toppende uten at det tas hensyn til felleskår.

For massevirke er det angitt at ordinært felleskår inngår i lengden. For at felleskåret skal defineres som ordinært, skal ikke skråkappingen gå mer enn 1/3 av diameteren inn i endeflaten eller oppover stammen. 

I massevirke tillates enkeltstokker med bruddender. Med ”enkeltstokker” menes inntil 5 % av antallet. Når tømmeret på både bil og tilhenger kommer fra samme leverandør, vurderes andelen under ett.
Lengden på stokker med bruddender skal imidlertid regnes fra helt stammetverrsnitt. Dette gjelder både ved vurdering av minimums- og maksimumslengder.

Lengden registreres i 1 dm, 5 dm (halvmeter) eller faste lengder i henhold til kontrakt. 1 dm og faste lengder registreres alltid med nedslag til nærmeste hele lengdeenhet, og 5 dm lengder avrundes til nærmeste lengdeenhet.


Måler skal ta hensyn til eventuell tendensiøs kapping ved lengdemålingen når lengdeenheten er 5 dm, slik at gjennomsnittlig lengde for partiet blir korrekt. Dette har i praksis betydning ved stokkvis måling, og innebærer at lengden vekselvis må rundes opp og ned slik at den i gjennomsnitt gir korrekt volumveid lengde. Hvis man ved stokkvis måling registrerer lengden i dm, vil gjennomsnittet bli riktig.




4.1.3. Måling av diameter

Ved stokkmåling benyttes klave. Diameter skal måles på midlere kant i rett vinkel på stokkens lengderetning.

Diameter måles normalt utenpå bark. Måler trekker skjønnsmessig for bark slik at registrert diameter blir under bark. Måleren skal regelmessig kontrollere sitt skjønn ved å måle barktykkelsen.

Diameteren måles midt på stokken. Dersom diameteren midt på stokken av en eller annen grunn er unormal, f.eks. på grunn av en kvistkrans, skal diameteren måles som et gjennomsnitt av diameteren på begge sider der den anses normal.

For rotstokker som innmåles som midtmålt massevirke skal klavestedet flyttes 40 cm nærmere rotenden. Dette gjelder også virke i standardlengder. Imidlertid skal klavestedet ikke flyttes for stokker som er kortere enn 2,90 m. Begrunnelsen for dette er rotutsvelling, som i gjennomsnitt medføre en underkubering på ca 5 % når diameteren måles på midten


Massevirke legges ofte ut så tett at kryssvis måling i praksis er umulig. Det er målers ansvar å gjennomføre klaving på en slik måte at stokkens diameter blir mest mulig korrekt. Ved måling av særlig ovalt, eller grovt tømmer (D>25 cm), anbefales at klavingen i nødvendig utstrekning gjennomføres som kryssvis klaving. 


Diameter registreres i hele cm med nedslag til klassebunn. Volumet av den enkelte stokken beregnes etter klassemidt.

4.1.4 Volumberegning midtmålt

Volumet beregnes etter følgende formel:          
V=3,14*(Dm+0,5)2*L*1/400

Hvor V er volumet i hele dm3, Dm er midtdiameterens klassebunn angitt i cm, og L er lengden angitt i dm. Pi angis med to desimaler (3,14).


4.2 FMB-måling.

4.2.1 Generelt for FMB-måling

Virket skal være framlagt eller opplesset i velordnede og adskilte måleobjekter. Måleobjektet bør være på størrelse med en bilbunt. Måleforeningen kan måle større enheter, under forutsetning av at måleforholdene er lagt særlig godt til rette for dette. Når måleobjektets bredde overstiger 3 m bør det måles i seksjoner. Middeltall beregnes til slutt for hele måleobjektet.

Stokker som ikke holder kravene til avtalte sortimenter vrakes, og volumet angis i dm3 .  Når tømmeret på både bil og tilhenger kommer fra samme leverandør, vurderes andelen under ett. Når tømmeret på bil og tilhenger kommer fra to eller flere leverandører, vurderes andelen vrak fra hver leverandør for seg.

Som hovedregel er i gjennomsnitt bare halvparten av vrakvolumet i et lass/parti synlig i lassets yttersider. Dette varierer mye, og avhenger av hvilke vrakårsaker som finnes i lasset. Skogsråte og stokker med for stor diameter er enklest å bedømme. For å kompensere for ikke synlig vrak anvendes følgende faktortabell for uttak av vrak:

• Når begge ender av laget kan besiktiges:
• Alt synlig vrakvolum som skyldes skogsråte og for stor diameter ganges med 1,5.
• Øvrig vrakvolum ganges med 3.
• Når bare en ende av laget kan besiktiges:
• Alt synlig vrakvolum som skyldes for stor diameter ganges med 1,5.
• Øvrig vrakvolum ganges med 3.

Bakgrunnen for denne oppgangingen er at lag hvor vrak kan observeres på lassoverflaten inneholder erfaringsmessig mer vrak enn det som er synlig. Kontrollmålingsresultatene viser dette. Måleforeningen kan gi nærmere instruks om uttak av vrak ved FMB-måling.

Nettovolumet fordeles prosentisk på avtalte kvalitetsklasser og treslag. Treslagsblanding og kvalitetsklasser under 0,5 % av måleobjektets nettovolum registreres ikke.

4.2.2 Måling av løsvolum



Måleobjektets lengde, bredde og høyde måles i cm. Målene tas som om virket er stablet i en kasse slik at alle stokker i måleobjektets yttersjikt tangerer kassens sider, bunn og lokk. Ved måling av lengden tenker en seg at de lengste stokkene kappes av, og at volumet av avkappene fyller ut tomrommene som skyldes korte stokker i kassens endeflater. Faste staker og banker på transportenheten utgjør vegger og bunn i kassen.

Ved måling av et opplastet måleobjekt fastsettes lengde, bredde og, høyde ved å ta de delmål som er nødvendig. Ved måling av høyde skal man justere for eventuell kuv eller hulrom for kran.

4.2.3 Bedømmelse av fastmasseprosenten

Fastmasseprosenten er det prosentiske forhold mellom fastvolum og løsvolumet for måleobjektet, på eller under bark. Til støtte for skjønnet benyttes faktortabeller. Måleren bedømmer fastmasseprosent inkludert eventuelt vrakvolum.

4.2.4 Volumberegning FMB-måling

Måleobjektets løsvolum (lengde *  bredde * høyde) i lm3 med avrunding til to desimaler multiplisert med aktuell fastmasseprosent gir fastvolum i fm3. Volumet angis med to desimaler med avrunding.

 

4.3 Vektmåling

4.3.1 Generelt for vektmåling

Måleobjektet bør være på størrelse med en bilbunt. Stokker som ikke holder kravene til avtalte sortimenter vrakes. Vrakvolumet registreres i dm3 som omregnes til kg tørrstoff etter nærmere instruks.

 

4.3.2 Råvekt

Måleobjektets råvekt registreres etter eventuell korrigering for snø, is og avvirkningsavfall. Måleren kan etter nærmere instruks trekke inntil 4 % av måleobjektets brutto råvekt for snø og is som ikke er representert i tørrstoffprøven. Utgjør slik snø og is mer enn 4 % av måleobjektets brutto råvekt, skal lasset avvises for vektmåling.

4.3.3 Tørrstoffbestemmelse og tørrvekt

Når vektmålt virke omsettes etter tørrvekt tas det representative freseprøver av måleobjektet for bestemmelse av tørrstoffprosent, som angis med en desimal. Råvekt multiplisert med tørrstoffprosenten gir måleobjektets brutto tørrvekt.

4.3.4 Vektberegning

Virke omsettes etter vekt etter avtale mellom partene. Måleobjektets vekt beregnes med en nøyaktighet på 10 kg med avrunding. Resultatet korrigeres for bark og eventuelt vrak.
For å finne et tilnærmet volum divideres vekten med det partsavtalte relasjonstall (kg/fm3). Volumet angis i fm3 med to desimaler med avrunding.

 

4.4 Stikkprøvemåling.

4.4.1 Generelt for stikkprøvemåling.

Stikkprøvemåling utføres i to eller flere faser. Den siste fasen skal utføres som stokkmåling, FMB-måling eller veiing. 

Stikkprøvemåling er tillatt for målekollektiver sammensatt av vel avgrensete enheter slik som enkeltstokker, grupper av stokker, lag, bunter, lass eller jernbanevogner. Stikkprøvemåling innebærer at alle enheter i et kollektiv bestemmes i antall, volum eller vekt samt at fastvolum, råvekt eller tørrvekt samt kvalitet bestemmes ut fra en stikkprøve av disse enhetene.  Stikkprøvene tas ut gjennom slumpmessig uttrekk eller gjennom avtalt systematisk uttrekk.

For målekollektiver som skal stikkprøvemåles, skal det foreligge en metodebeskrivelse. Metodebeskrivelsen er en dokumentasjon på registreringsmetode av kollektivets enheter i første fase samt uttrekksmetode, uttrekksfrekvens og målemetode på metodens øvrige faser.
Metodebeskrivelsen skal arkiveres og holdes tilgjengelig for partene i minst 3 år etter opprettelsen av kollektivet. 

4.4.2 Krav til målenøyaktighet.

Antall stikkprøver som skal måles bestemmes ut fra antatt variasjonskoeffisient for sortimentsgruppen og registreringsenheten som er grunnlaget for kollektivet.
For kollektiver over 15.000 m3 tas det ut så mange stikkprøver at middelfeilen på middeltallet beregnes å bli under 1 % for verdi og volum. For kollektiv under 15.000 m3 tas det ut så mange stikkprøver at middelfeilen på middeltallet beregnes å bli under 2 % for verdi og volum.

	FMB massevirke Variasjonskoeffisient 6,0 % verdi
Kollektivstørrelse	Middelfeil i %	Antall prøver
Over 50.000 m3	0,9	44
50.000 – 15.001	1,0	36
15.000 – 10.001	1,2	25
10.000 – 7.501	1,6	14
Under 7.500	2,0	9

4.4.3 Stikkprøveopplegg.

Aktuelle stikkprøveopplegg kan være :

1. Telling med stikkprøvemåling.
   Antall enheter i kollektivet telles. Et tilfeldig utvalg enheter måles. Gjennomsnitt av disse målte enheter multiplisert med antall telte enheter gir kollektivets resultat.
   
2. L/F-måling (løs/fast-måling).
   Løsvolumet av alle enhetermåles. Av et tilfeldig utvalg enheter måles fastvolum og kvalitet. Forholdet mellom løsvolum og fastvolum for stikkprøvene gir grunnlag for beregning av kollektivets volum. Forholdet mellom løsvolum og verdi (kvalitetsfordeling) for stikkprøvene gir grunnlag for beregning av kollektivets verdi.
   
3. T/L/F-måling, (telling/løs/fast-måling).
   Alle enheter i kollektivet telles. Et tilfeldig utvalg av disse løsvolum-måles, mens et tilfeldig utvalg av disse igjen fastmåles. Forholdet mellom løsvolum, fastvolum og verdi for de enhetene som fastmåles gir grunnlag for beregning av hele kollektivets volum og verdi. Beregningen baseres på at alle enheter inneholder samme løsvolum som gjennomsnitt av det tilfeldige utvalg som løsvolummåles.
   
4. FMB/S-måling, (FMB-/stokkmåling).
   Alle enheter FMB-måles. Et tilfeldig utvalg enheter stokkmåles for beregning av fastvolum og kvalitetsfordeling. Forholdet mellom volum og kvalitetsfordeling ved stokkmålingen og FMB-målingen benyttes som korreksjonsfaktor.

4.4.4 Gjennomføring.

Kollektivet kan omfatte en eller flere leverandører, og en eller flere kjøpere. Når flere leverandører deltar i et L/F-kollektiv, skal det gjøres fradrag i løsvolumet for dårIig stabling, dårlig kvisting, krok, snø, is o.l. Løsvolumet skal etter målingen inneholde tilnærmet samme nyttbare volum som middels virke. Likeså skal vrak trekkes fra når flere leverandører deltar. Ved stikkprøvemålingen skal vrakstokker ikke være med i lassets løsvolum.

Omfatter kollektivet kun en leverandør, kan trekk utelates ved løsvolummålingen.
Tilsvarende ordning som er beskrevet foran gjøres gjeldende også ved andre stikkprøveopplegg.
Minsteleveransen for å delta i et kollektiv er et måleobjekt.